Episode 2

Gøteborg -> Hannover 960 km, ca. 9 timer.

Dagen begynte som de fleste andre dager, jeg forsov meg og det regnet. Men greit nok, det var til å leve med. Jeg fikk i meg frokost og sjekka ut av hotellet for å finne Golfen ventende og klar for en ny kjøretur. Før jeg gira ut på E6'en tok jeg en kjap statussjekk på den stakkars bilen.

Mangler og feil ved starten av turen:
- Ingen dashbordlys
- Bremsene vibrerer på lave hastigheter
- Girstanga knirker ved giring
- Lukter brent olje i maskuline hastigheter
- Merkelige lyder overalt

Jeg hadde egentlig gledet med litt til i dag, få sett meg litt i rundt og oppleve ting. Der tok jeg grundig feil gitt, pissregn og tåke absolutt heeele veien, fikk ikke sett en dritt! Så bare veien, å herregud Danmark var kjedelige greier.

Etter å ha passert Kjøbenhavn dukka det opp en vei med 130 grense. Jeg var forberedt på dette og planen var å ta det med ro for å skåne motoren litt. Men jeg måtte jo selvfølgelig teste litt først. Jeg akset bilen fra 80, i 100 begynte de velkjente lydene fra hjullagrene å komme, i 110 begynte rattet å riste, i 120 begynte rattet å VIRKELIG riste, jeg passerte 130 og alt ble bare værre og værre. Men plutselig som ved et trylleslag ble det helt stille og rolig, det virket nesten som om bilen koste seg. En gammel legende sier at alle biler har en slags sone tett oppunder motorhavari der alle hjullager og akslinger er i en slags resonans. Jeg har bare drømt om dette og fått hørt det fra andre, aldri opplevd det selv. Det er denne sonen jeg tror jeg nå har funnet, og den ligger på nøyaktig 142 km/t. Det er vanskelig å forklare, men det er litt som å kjøre moped i dragsuget av en trailer og mopeden kommer seg akkurat over turtallssperren.

Å ha funnet denne hellige hastigheten synes å ha en positiv innvirkning på Golfen.

Mangler og feil ved slutten av turen:
- Ingen dashbordlys

Hva skal man si?

Må bare si noen ord om rushtrafikken i Tyskland. Jeg kjørte gjennom Hamburg klokka halv fire, på denne tiden ville det ha vært full stopp i alle norske byer. Det ble litt uvant for en stakkar som er vant til rushet på elgeseterbrua at rushet i Hamburg gikk over 130 km/t på åttefeltsvei. Det var tettpakket med biler og trailere over alt, det var ikke nok åpning til å putte en potet inn mellom bilene. Alikevell var farten langt over 100 gjennom hele rushet. Pussige greier.




Finnes det virkelig en hellig fart? Isåfall, er det på tide å bli religiøs? Går det virkelig ann å kjøre helt til Geneve og rekke innsjekkinga på hotellet før fem? Følg med i morgen!