Bilder
Da har jeg lastet opp noen bilder av leiligheten her. Jeg skal prøve å knipse noen flere bilder etterhvert så det er bare å følge med.
Heihå!
lørdag 14. februar 2009
fredag 13. februar 2009
Episode 7
Lever og nyrer.
Jeg hater mandager!
Jeg hater den måten mandager kommer så brått på, slik som en bil kommer brått på en laserkontroll.
Jeg hater den måten mandager aldri helt vil slippe taket, det føles som om du har spist marsipan og tunga sitter fast i ganen.
Aller mest hater jeg mandager på tirsdager.
Dette var en sånn tirsdag. Jeg var trøtt, sulten og uggen i magen av å ha drukket alt for mye espresso. Klokka tikket mot lunchtid og jeg satte meg i min gamle trofaste golf og vendte snuten mot Sveits og resturant nr. 1. Før jeg gikk inn i resturanten stoppet jeg for å kjøpe noen sigaretter i kiosken, dagens tilbud var to 20 pakninger til prisen av en. Dette fikk meg i litt bedre humør, men det snudde seg raskt igjen. Jeg anser det som perfekt normalt å bli stresset av å stå i lunch-kø sammen med 200 sultne franskmenn. Jeg hadde funnet meg et brett og noe bestikk og stilte meg småsvett i køen som krøp frem mot salatbaren og forbi matdisken. Jeg følte at alle så på meg, jeg tror kanskje noen spurte meg om noe på fransk men jeg har allerede låst fast blikket på et fjernt sted. Jeg har slått over i auto. Det eneste som står i hodet på meg er å få mettet urmennesket i meg ved å trappe varmt kjøtt inn i ansiktet. Bak matdisken står det to franske kokker som smiler ufordragelig bredt og lukter svakt av portvin. Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått før jeg våknet til meg selv igjen, men jeg stod plutselig ved disken. Det var min tur. Jeg tok et raskt blikk ned på maten for å se hva jeg hadde å velge imellom. Og hva ser jeg der? Jo, marinert biff, den ser til og med litt godt stekt ut også! Jeg får vann både i munnen og øynene av synet. Jeg begynner å drømme meg litt bort og tenker at etter denne lunchen skal jeg virkelig få gjort noe konstruktivt. Jeg tenker "Jaha ja, men da er alt i orden". Etter noe febrilsk peking og et par "Si vous plait" får jeg lastet over en saftig biff på tallerkenen, jeg fikk naturligvis ikke det tilbehøret jeg hadde lyst på, men jeg følte ikke at det hadde så mye å si eller. Jeg lengtet etter å finne meg en plass å sitte for å sette tennene i biffen. Med det samme jeg plukket opp brettet mitt med den deilige biffen min, så jeg et forseggjort skilt der det sto med sirlig skrift "Slice of beef liver". Akkurat der og akkurat da forsvant det aller siste håpet om at denne dagen kanskje skulle gå litt lettere. Jeg fikk akutte assosiasjoner til den dagen jeg trodde jeg bestilte meg kjøttkaker. Hvor dum går det ann å bli, kjøttkaker i frankrike liksom. Men helt seriøst, hvem faen er det som liker nyrer? Hvem er det som sitter bak kontorpulten, trommer med fingrene og virkelig gleder seg til noen deilige saftige nyrer? Til og med nyrene selv skjønner at de smaker vondt, det er derfor de later som de er kjøttkaker.
Med dette vil jeg gjerne få sparke bein under en urban myte. Frokosten er ikke det viktigste måltidet om dagen! Det er lunchen som danner grunnlaget for resten av dagen, det er lunchen som avgjør hvilket humør og hvor effektiv du er. Unn deg noe godt til lunch, ikke kom stønnende inn på lunchrommet med noen tørre blingser med brunost eller skinke, da kan du likegreit gå hjem først som sist. Om du vil opp og frem i livet, om du vil prestere noe etter klokka 12, da skal du unne deg noe virkelig godt til lunch. Det er ingen skam å komme inn på lunchrommet med en marinert biff med alt av tilbehør, gjerne med et glass vin eller en iskald coronna. Det kan skremme mandagen vekk fra hvilken som helst ukedag.
Ut ifra disse to "insidentene" har jeg sett meg nødt til å utarbeide følgene lunchvettregler.
1. Hør på ryktene. Sier ryktene at de serverer kuhale, er det som oftest riktig.
2. Snakk med de infødde. De sitter ofte inne med mye nyttige lunchkunnskaper.
3. Vær forberedt, franskmenn spiser snegler og frosker.
4. Husk snacks i tilfelle ting skjærer seg.
5. Om ting skjærer seg, husk at du garantert ikke er alene om å kaste mat.
6. Husk! Det er virkelig ingen skam i å snu.
Levern smakte forøvrig dritt.
Jeg hater mandager!
Jeg hater den måten mandager kommer så brått på, slik som en bil kommer brått på en laserkontroll.
Jeg hater den måten mandager aldri helt vil slippe taket, det føles som om du har spist marsipan og tunga sitter fast i ganen.
Aller mest hater jeg mandager på tirsdager.
Dette var en sånn tirsdag. Jeg var trøtt, sulten og uggen i magen av å ha drukket alt for mye espresso. Klokka tikket mot lunchtid og jeg satte meg i min gamle trofaste golf og vendte snuten mot Sveits og resturant nr. 1. Før jeg gikk inn i resturanten stoppet jeg for å kjøpe noen sigaretter i kiosken, dagens tilbud var to 20 pakninger til prisen av en. Dette fikk meg i litt bedre humør, men det snudde seg raskt igjen. Jeg anser det som perfekt normalt å bli stresset av å stå i lunch-kø sammen med 200 sultne franskmenn. Jeg hadde funnet meg et brett og noe bestikk og stilte meg småsvett i køen som krøp frem mot salatbaren og forbi matdisken. Jeg følte at alle så på meg, jeg tror kanskje noen spurte meg om noe på fransk men jeg har allerede låst fast blikket på et fjernt sted. Jeg har slått over i auto. Det eneste som står i hodet på meg er å få mettet urmennesket i meg ved å trappe varmt kjøtt inn i ansiktet. Bak matdisken står det to franske kokker som smiler ufordragelig bredt og lukter svakt av portvin. Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått før jeg våknet til meg selv igjen, men jeg stod plutselig ved disken. Det var min tur. Jeg tok et raskt blikk ned på maten for å se hva jeg hadde å velge imellom. Og hva ser jeg der? Jo, marinert biff, den ser til og med litt godt stekt ut også! Jeg får vann både i munnen og øynene av synet. Jeg begynner å drømme meg litt bort og tenker at etter denne lunchen skal jeg virkelig få gjort noe konstruktivt. Jeg tenker "Jaha ja, men da er alt i orden". Etter noe febrilsk peking og et par "Si vous plait" får jeg lastet over en saftig biff på tallerkenen, jeg fikk naturligvis ikke det tilbehøret jeg hadde lyst på, men jeg følte ikke at det hadde så mye å si eller. Jeg lengtet etter å finne meg en plass å sitte for å sette tennene i biffen. Med det samme jeg plukket opp brettet mitt med den deilige biffen min, så jeg et forseggjort skilt der det sto med sirlig skrift "Slice of beef liver". Akkurat der og akkurat da forsvant det aller siste håpet om at denne dagen kanskje skulle gå litt lettere. Jeg fikk akutte assosiasjoner til den dagen jeg trodde jeg bestilte meg kjøttkaker. Hvor dum går det ann å bli, kjøttkaker i frankrike liksom. Men helt seriøst, hvem faen er det som liker nyrer? Hvem er det som sitter bak kontorpulten, trommer med fingrene og virkelig gleder seg til noen deilige saftige nyrer? Til og med nyrene selv skjønner at de smaker vondt, det er derfor de later som de er kjøttkaker.
Med dette vil jeg gjerne få sparke bein under en urban myte. Frokosten er ikke det viktigste måltidet om dagen! Det er lunchen som danner grunnlaget for resten av dagen, det er lunchen som avgjør hvilket humør og hvor effektiv du er. Unn deg noe godt til lunch, ikke kom stønnende inn på lunchrommet med noen tørre blingser med brunost eller skinke, da kan du likegreit gå hjem først som sist. Om du vil opp og frem i livet, om du vil prestere noe etter klokka 12, da skal du unne deg noe virkelig godt til lunch. Det er ingen skam å komme inn på lunchrommet med en marinert biff med alt av tilbehør, gjerne med et glass vin eller en iskald coronna. Det kan skremme mandagen vekk fra hvilken som helst ukedag.
Ut ifra disse to "insidentene" har jeg sett meg nødt til å utarbeide følgene lunchvettregler.
1. Hør på ryktene. Sier ryktene at de serverer kuhale, er det som oftest riktig.
2. Snakk med de infødde. De sitter ofte inne med mye nyttige lunchkunnskaper.
3. Vær forberedt, franskmenn spiser snegler og frosker.
4. Husk snacks i tilfelle ting skjærer seg.
5. Om ting skjærer seg, husk at du garantert ikke er alene om å kaste mat.
6. Husk! Det er virkelig ingen skam i å snu.
Levern smakte forøvrig dritt.
tirsdag 3. februar 2009
Episode 6
Heisann folkens!
Da vil jeg først av alt beklage at jeg har vært litt sløv på å oppdatere bloggen. Det har vært litt hektisk til tider med tanke på alt som må ordnes, organiseres, administreres, sjekkes og i det hele tatt alt som slutter på -es. Men greit nok, her kommer det nyeste av det nye fra det største landet av alle, utlandet.
Det har skjedd så mye i det siste at det er litt vanskelig å finne en ende å begynne på, men jeg kan vel kanskje nevne at jeg har fått flyttet ut av det koselige hotellet på CERN, der de vasket dassen og skiftet på senga for meg, og inn i et pent-house i Frankrike. Nærmere bestemt Saint-Genis-Poilly. Cirka 80 veslevoksne kvadratmeter med nytt gulv og nymalte vegger. Av inventar kan jeg nevne vaskemaskin, tørketrommel, mikro, komfyr (gass og strøm), 2 stk TV og et top noch HiFi-senter fra tidlig 70-tall ag naturligvis et bidè og en fondy-gryte. Hva skal en bidè egentlig brukes til? Ellers kan det nevnes at møblene er nye (de fleste), og stilen er løst basert på sidene 25 til 246 i IKEA-katalogen. Hele herligheten deler jeg med en stk. trønder, Magnus, som også tar hovedoppgaven sin her.
Men som dere vet skal man ikke skue hårene på katten før man har tatt av seg solbrillene, eller noe i den duren. Med andre ord, det er et par ting med leiligheten som kanskje ikke er som det burde. For det første så er heissjakten vår nærmeste nabo, og i og med at vi bor i førsteetasje så går alle avløpsrørene til alle de 18 leilighetene over oss, i veggene våre. En del merkelige lyder med andre ord. For det andre så har vi en ekstrem variant av jordfeil som fører til at når vi skrur på lyset i gangen skifter TV'n kanal. Dette kan kanskje forklare hvorfor hovedfordelingen nede i kjelleren er nedbrent....hmm...best å ikke tenke for mye på det.
Ellers prøver jeg å venne meg litt til arbeidsrutinene og generelt de franske rutinene. Dette har faktisk ført til at jeg har begynt å like sukker i kaffen, stygg sak. Apropos kaffe....de har en enorm kaffeavdeling i butikkene. De har alle mulige rare sorter som for eksempel blå java håndplukket og finmalt mellom lårene til en 34 årig jomfru og gud vet hva. Men filterkaffe skal de ikke ha! Jeg har prøvd å kjøpt kaffe to ganger, og begge gangene har jeg kommet hjem med noe pulvergreier, hvordan de bruker det er over min forstand. Min beste gjettning er at de sniffer kaffen, noe som kan forklare hvorfor de snakker så nasalt. Derfor har min utkårede fått beskjed om å ta med gul coop når hun kommer på søndag. En liten kaffe-digresjon der altså, over til arbeidsrutinene igjen. Arbeidsdagen min begynner 0830 og slutter 1730 med en time lunch og en hel drøss med kaffepauser. I og med at jeg jobber på den franske siden av CERN, snakker majoriteten her fransk...morsomt. Derfor har jeg fått sponset franskkurs av avdelingssjefen, og svetter meg gjennom 6 timer i uka med gurglende konsonanter.
De franske matbutikkene er litt morsomme. I Norge er det ansett som uhygenisk å ha fugler flyvende rundt i butikken, men her er det ansett som koselig å ha en liten spurvefamilie i brøddisken. De sitter i brødhylla og spiser litt loff før de flyr oppunder taket og driter i ferskvaredisken. Artig liten sak det der. Ellers kan jeg nevne at de egentlig har alt man trenger på en gjennomsnittlig matbutikk. Her kan du finne alt fra vaskemaskiner, stereoanlegg til vin og muggost....mest av det siste egentlig. Gymsokklukta slår imot deg som et slag når man kommer inn i døra, men de veier opp for det med det herlige utvalget av vin, øl og sprit.
Det var det hele jeg hadde anledning til å skrive nå. Det er litt vanskelig å oppdatere bloggen når man ikke har tilgang på internett i kåken. Jeg har bestilt, men det tar litt tid å få flytta papirene gjennom det franske byråkratiet, men det blir til slutt håper jeg. Uansett skal jeg prøve å skjerpe meg på oppdateringen. Sånn helt på tampen vil jeg sende en fiktiv muggost og en flaske vin til onkel Ronald som fyller 50 i morgen!
Da vil jeg først av alt beklage at jeg har vært litt sløv på å oppdatere bloggen. Det har vært litt hektisk til tider med tanke på alt som må ordnes, organiseres, administreres, sjekkes og i det hele tatt alt som slutter på -es. Men greit nok, her kommer det nyeste av det nye fra det største landet av alle, utlandet.
Det har skjedd så mye i det siste at det er litt vanskelig å finne en ende å begynne på, men jeg kan vel kanskje nevne at jeg har fått flyttet ut av det koselige hotellet på CERN, der de vasket dassen og skiftet på senga for meg, og inn i et pent-house i Frankrike. Nærmere bestemt Saint-Genis-Poilly. Cirka 80 veslevoksne kvadratmeter med nytt gulv og nymalte vegger. Av inventar kan jeg nevne vaskemaskin, tørketrommel, mikro, komfyr (gass og strøm), 2 stk TV og et top noch HiFi-senter fra tidlig 70-tall ag naturligvis et bidè og en fondy-gryte. Hva skal en bidè egentlig brukes til? Ellers kan det nevnes at møblene er nye (de fleste), og stilen er løst basert på sidene 25 til 246 i IKEA-katalogen. Hele herligheten deler jeg med en stk. trønder, Magnus, som også tar hovedoppgaven sin her.
Men som dere vet skal man ikke skue hårene på katten før man har tatt av seg solbrillene, eller noe i den duren. Med andre ord, det er et par ting med leiligheten som kanskje ikke er som det burde. For det første så er heissjakten vår nærmeste nabo, og i og med at vi bor i førsteetasje så går alle avløpsrørene til alle de 18 leilighetene over oss, i veggene våre. En del merkelige lyder med andre ord. For det andre så har vi en ekstrem variant av jordfeil som fører til at når vi skrur på lyset i gangen skifter TV'n kanal. Dette kan kanskje forklare hvorfor hovedfordelingen nede i kjelleren er nedbrent....hmm...best å ikke tenke for mye på det.
Ellers prøver jeg å venne meg litt til arbeidsrutinene og generelt de franske rutinene. Dette har faktisk ført til at jeg har begynt å like sukker i kaffen, stygg sak. Apropos kaffe....de har en enorm kaffeavdeling i butikkene. De har alle mulige rare sorter som for eksempel blå java håndplukket og finmalt mellom lårene til en 34 årig jomfru og gud vet hva. Men filterkaffe skal de ikke ha! Jeg har prøvd å kjøpt kaffe to ganger, og begge gangene har jeg kommet hjem med noe pulvergreier, hvordan de bruker det er over min forstand. Min beste gjettning er at de sniffer kaffen, noe som kan forklare hvorfor de snakker så nasalt. Derfor har min utkårede fått beskjed om å ta med gul coop når hun kommer på søndag. En liten kaffe-digresjon der altså, over til arbeidsrutinene igjen. Arbeidsdagen min begynner 0830 og slutter 1730 med en time lunch og en hel drøss med kaffepauser. I og med at jeg jobber på den franske siden av CERN, snakker majoriteten her fransk...morsomt. Derfor har jeg fått sponset franskkurs av avdelingssjefen, og svetter meg gjennom 6 timer i uka med gurglende konsonanter.
De franske matbutikkene er litt morsomme. I Norge er det ansett som uhygenisk å ha fugler flyvende rundt i butikken, men her er det ansett som koselig å ha en liten spurvefamilie i brøddisken. De sitter i brødhylla og spiser litt loff før de flyr oppunder taket og driter i ferskvaredisken. Artig liten sak det der. Ellers kan jeg nevne at de egentlig har alt man trenger på en gjennomsnittlig matbutikk. Her kan du finne alt fra vaskemaskiner, stereoanlegg til vin og muggost....mest av det siste egentlig. Gymsokklukta slår imot deg som et slag når man kommer inn i døra, men de veier opp for det med det herlige utvalget av vin, øl og sprit.
Det var det hele jeg hadde anledning til å skrive nå. Det er litt vanskelig å oppdatere bloggen når man ikke har tilgang på internett i kåken. Jeg har bestilt, men det tar litt tid å få flytta papirene gjennom det franske byråkratiet, men det blir til slutt håper jeg. Uansett skal jeg prøve å skjerpe meg på oppdateringen. Sånn helt på tampen vil jeg sende en fiktiv muggost og en flaske vin til onkel Ronald som fyller 50 i morgen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
