Første dag ved CERN
En litt forsinket oppdatering på hvordan den første dagen har gått.
POST 1
Første dagen var preget av fullstendig kaos. Først skulle jeg møte opp i resepsjonen på Site De Meyrin, der satt det to franske fruer og la kabal på hver sin mac. "Technical student? what? we know nøffin" var det jeg fikk ut av de. Jeg fikk heldigvis los av noen studenter fra Østerike som var i samme ærend. Jeg kom inn på et kontor og ble plassert i en stol der jeg ble fortalt masse viktig informasjon mens jeg satt og nikket og var enig. Jeg fikk en hel bunke med papirer som skulle fylles ut og signeres før jeg fikk utdelt et kart og et program for dagen.
POST 2
Neste post hadde adresse 864-2-C24 som skulle vise seg å være i Prevessin, Frankrike. Så jeg gikk inn på området igjen for å hente bilen, ble naturligvis stoppet av vakten fordi jeg ikke hadde adgangskort. Hentet bilen og kjørte ut av området (ble stoppet av vakten igjen) og satte kursen mot Site De Prevessin. Kom frem dit og ble nok en gang stoppet av vakten pga. manglende adgangskort. Etter litt om og men fikk jeg endelig kommet meg til riktig bygning og riktig kontor. Der fikk jeg høre at alle departementene på CERN har blitt omstrukturert og at de ikke kunne hjelp meg med noe som helst.
POST 2,5
Siden de ikke viste noe om hvor jeg skulle, ble jeg overlatt til meg selv. Rykk tilbake til start. Så mens jeg gikk bortover gangen på tur ut av bygningen, fikk jeg plutselig se et dørskilt som det sto DR. Alessandro Raimondo på. Dette navnet har jeg sett før et sted tenkte jeg og banket på. Det viste seg at han var sjefen min og hadde ansvaret for meg. Han introduserte meg for resten av avdelingen (bl.a. to nordmenn) og forklarte litt om hva de dreiv på med før han spanderte kaffe (les: espresso) på hele gjengen. Jeg fikk til og med utdelt nøkkelen til kontoret mitt før han sendte meg på rett kurs igjen.
POST 3
For å fortsette registreringen, som egentlig skulle vært gjort i post 2, ble jeg sendt til 112.4.030. Etter litt møysom kartlesing fant jeg ut at det måtte være på Site De Meyrin. Derfor satte jeg meg inn i bilen, kranglet med vakten pga. det adgangskortet jeg fremdeles ikke hadde. Kjørte tilbake gjennom tollen og inn på Meyrin området igjen. Trenger jeg å si at jeg kranglet med vakten? Fra jeg kom inn på området kjørte jeg litt frem og tilbake i ca. 30 min før jeg fant riktig bygning. Det er med andre ord en del bygninger inne på CERN, omtrent 600 for å være litt mer spesifikk. En hyggelig dame fikk registrert meg på domenet og sørget for brukernavn og passord slik at jeg fikk logget på datasystemet deres. Deretter var det noen flere papirer som skulle signeres pluss at jeg fikk kjeft for at jeg ikke allerede har gått gjennom post 4 og 5.
Post 4
Jeg ble sendt til en ny bygning som etter omleggingen ikke hadde noe med meg å gjøre. De sendte meg videre til et annet sted. På dette tidspunktet begynte jeg å bli veldig glad for at jeg hadde bil. Da jeg kom meg til riktig sted tok plutselig en småfrekk franskmann et bilde av meg. Og før jeg viste ordet av det sto jeg der med et adgangskort i hånda. Endelig slutt på problemer i vakta!
Post 5
Jeg måtte opprette en sveitsisk bankkonto for å motta lønn. Så jeg gikk til banken med et ferdigfylt skjema jeg skulle levere. Jeg gikk til skranken der jeg hadde en litt merkelig samtale med bankmannen:
Bankansatt: ”God day sir, how's your day?”
Meg: ”Good enough, how's your's?”
Bankansatt: ”I'm having a terrible day, and it's getting worse...”
Meg: ”uhm...okey...”
Videre fortalte han meg at han bare delte ut penger og for å opprette en konto måtte jeg gå ned i etasjen under. Så jeg tok heisen ned, havnet i arkivene til CERN. Tok heisen opp igjen for så å ta trappa. Der fikk jeg etter en hel del signering, en sveitsisk bankkonto.
Og da var klokka plutselig 1500 og det var på tide med en pust i bakken og en pils=)
tirsdag 20. januar 2009
mandag 19. januar 2009
Episode 4
Diverse problemer
Skulle prøve å kjøpe meg en middag på en av CERN's resturanter i går kveld. Det foregikk på dette viset:
Servitøren: "Bonjourno blablabla fransk"
Meg: "uhm..."
Servitøren: "fransk igjen"
Meg: "prøvde å lese ett eller annet fra menyen"
Servitøren: "...?"
Meg: "uhm...I'l take whatever those guys ordered"
Og vips var en veldig lite stekt entrecot på tallerkenen, den var faktisk så lite stekt at jeg vil karakterisere den som rå. Bon apetit!
Nok et problem oppstår.
Etter at jeg har sittet ved dataen en stund begynte den å pipe etter strøm. Javel, strøm skal du få tenkte jeg. Det viste seg at det ikke skulle bli så enkelt som jeg trodde. Se bilde:
Måtte faktisk kjøre inn til Genève i ens ærend for å kjøpe et reiseadapter til 60 NOK for å få lov til å legge ferdig kabalen min. Den gikk foresten ikke opp eller.
Og sånn går nå dagainj...
Skulle prøve å kjøpe meg en middag på en av CERN's resturanter i går kveld. Det foregikk på dette viset:
Servitøren: "Bonjourno blablabla fransk"
Meg: "uhm..."
Servitøren: "fransk igjen"
Meg: "prøvde å lese ett eller annet fra menyen"
Servitøren: "...?"
Meg: "uhm...I'l take whatever those guys ordered"
Og vips var en veldig lite stekt entrecot på tallerkenen, den var faktisk så lite stekt at jeg vil karakterisere den som rå. Bon apetit!
Nok et problem oppstår.
Etter at jeg har sittet ved dataen en stund begynte den å pipe etter strøm. Javel, strøm skal du få tenkte jeg. Det viste seg at det ikke skulle bli så enkelt som jeg trodde. Se bilde:
Måtte faktisk kjøre inn til Genève i ens ærend for å kjøpe et reiseadapter til 60 NOK for å få lov til å legge ferdig kabalen min. Den gikk foresten ikke opp eller.
Og sånn går nå dagainj...
Episode 3
Hannover -> C.E.R.N
900 km og ca. 9 timer.
**Beklager at jeg er litt treig til å oppdatere, har ikke hatt internett på et par dager pga. administrative problemer som det så fint heter. Uansett, her kommer episode 3 av den ulidelig spennende serien**
Ligger i skrivende stund i senga på hotellrommet mitt inne på CERN-området. Jeg har summert litt og funnet ut at jeg har sittet i bilen i 27 timer og tilbakelagt 2700 km. Puh...langt. Noe av det mest eksepsjonelle med hele turen er at golfen faktisk bare har brukt en halv liter olje. Jeg tror den kom i godt humør når vi kjørte gjennom fødestedet dens, Tyskland, og at det kanskje er det som gjorde utslaget. Det jeg vet med sikkerhet er at den skal få slappe av med litt rolig bykjøring i de neste dagene kun akkompagnert med høye tilrop til GPS'en.
Litt om dagens etappe da. Tyskland var som i går, kjedelig. Det regnet ikke i dag, hadde det bare vært så vel. Det var full snøstorm, eller, det føltest hvertfall sånn i 140 km/t. Fikk faktisk politiet på slep også. Etter jeg har kjørt 10 mil med politiet på nakken fant jeg det best å stoppe og se om det var noe de ville (litt sent vil noen kanskje si). Jeg blinket meg inn på en rasteplass og fikk stoppet bilen, politiet fulgte etter. Jeg tenkte med det samme "Ånei...håper de ikke skal sjekke dekk og lys på golfen, da blir det dyrt". Men neida, de var så frekke at de rullet sakte fordi meg og vinket til meg. Skulle ha anmeldt de for uaktsomt skremming med resultat i sideventilerte hjertebank.
Sveits, pussig land dere. Knøttlite og uten en flat flekk. Det var bare 40 mil å kjøre fra nord til sør, og på denne lille turen opplevde jeg fem væromslag. Kjørte inn i tuneller med snøstorm i ryggen for så å komme ut igjen på den andre enden under skyfri himmel og sol. Tror du jaggu ikke de skiftet språk etter 20 mil også.
Ellers var det ikke så mye spennende som skjedde annet enn at jeg fikk en liten aha-opplevelse under innkjøringen til Geneve. Jeg hadde akkurat stoppet for å pisse, og mens jeg sto der i en liten stille stund for meg selv, med vinranker så langt øyet kunne se og solnedgangen over alpene, tenkte jeg for meg selv "Jasså, det er her du skal bo". Nå skal det nevnes at det var akkurat det jeg tenkte da jeg kjørte meg vill i Genève ti minutter etterpå også.
Kan virkelig en 92-mod Golf greie seg med bare en halv liter olje på 270 mil? Hva er det politiet i Tyskland driver med? Og hvordan skal man gå frem for å skaffe passfoto i en fansktalende by? FØLG MED I MORGEN!
900 km og ca. 9 timer.
**Beklager at jeg er litt treig til å oppdatere, har ikke hatt internett på et par dager pga. administrative problemer som det så fint heter. Uansett, her kommer episode 3 av den ulidelig spennende serien**
Ligger i skrivende stund i senga på hotellrommet mitt inne på CERN-området. Jeg har summert litt og funnet ut at jeg har sittet i bilen i 27 timer og tilbakelagt 2700 km. Puh...langt. Noe av det mest eksepsjonelle med hele turen er at golfen faktisk bare har brukt en halv liter olje. Jeg tror den kom i godt humør når vi kjørte gjennom fødestedet dens, Tyskland, og at det kanskje er det som gjorde utslaget. Det jeg vet med sikkerhet er at den skal få slappe av med litt rolig bykjøring i de neste dagene kun akkompagnert med høye tilrop til GPS'en.
Litt om dagens etappe da. Tyskland var som i går, kjedelig. Det regnet ikke i dag, hadde det bare vært så vel. Det var full snøstorm, eller, det føltest hvertfall sånn i 140 km/t. Fikk faktisk politiet på slep også. Etter jeg har kjørt 10 mil med politiet på nakken fant jeg det best å stoppe og se om det var noe de ville (litt sent vil noen kanskje si). Jeg blinket meg inn på en rasteplass og fikk stoppet bilen, politiet fulgte etter. Jeg tenkte med det samme "Ånei...håper de ikke skal sjekke dekk og lys på golfen, da blir det dyrt". Men neida, de var så frekke at de rullet sakte fordi meg og vinket til meg. Skulle ha anmeldt de for uaktsomt skremming med resultat i sideventilerte hjertebank.
Sveits, pussig land dere. Knøttlite og uten en flat flekk. Det var bare 40 mil å kjøre fra nord til sør, og på denne lille turen opplevde jeg fem væromslag. Kjørte inn i tuneller med snøstorm i ryggen for så å komme ut igjen på den andre enden under skyfri himmel og sol. Tror du jaggu ikke de skiftet språk etter 20 mil også.
Ellers var det ikke så mye spennende som skjedde annet enn at jeg fikk en liten aha-opplevelse under innkjøringen til Geneve. Jeg hadde akkurat stoppet for å pisse, og mens jeg sto der i en liten stille stund for meg selv, med vinranker så langt øyet kunne se og solnedgangen over alpene, tenkte jeg for meg selv "Jasså, det er her du skal bo". Nå skal det nevnes at det var akkurat det jeg tenkte da jeg kjørte meg vill i Genève ti minutter etterpå også.
Kan virkelig en 92-mod Golf greie seg med bare en halv liter olje på 270 mil? Hva er det politiet i Tyskland driver med? Og hvordan skal man gå frem for å skaffe passfoto i en fansktalende by? FØLG MED I MORGEN!
tirsdag 13. januar 2009
Episode 2
Gøteborg -> Hannover 960 km, ca. 9 timer.
Dagen begynte som de fleste andre dager, jeg forsov meg og det regnet. Men greit nok, det var til å leve med. Jeg fikk i meg frokost og sjekka ut av hotellet for å finne Golfen ventende og klar for en ny kjøretur. Før jeg gira ut på E6'en tok jeg en kjap statussjekk på den stakkars bilen.
Mangler og feil ved starten av turen:
- Ingen dashbordlys
- Bremsene vibrerer på lave hastigheter
- Girstanga knirker ved giring
- Lukter brent olje i maskuline hastigheter
- Merkelige lyder overalt
Jeg hadde egentlig gledet med litt til i dag, få sett meg litt i rundt og oppleve ting. Der tok jeg grundig feil gitt, pissregn og tåke absolutt heeele veien, fikk ikke sett en dritt! Så bare veien, å herregud Danmark var kjedelige greier.
Etter å ha passert Kjøbenhavn dukka det opp en vei med 130 grense. Jeg var forberedt på dette og planen var å ta det med ro for å skåne motoren litt. Men jeg måtte jo selvfølgelig teste litt først. Jeg akset bilen fra 80, i 100 begynte de velkjente lydene fra hjullagrene å komme, i 110 begynte rattet å riste, i 120 begynte rattet å VIRKELIG riste, jeg passerte 130 og alt ble bare værre og værre. Men plutselig som ved et trylleslag ble det helt stille og rolig, det virket nesten som om bilen koste seg. En gammel legende sier at alle biler har en slags sone tett oppunder motorhavari der alle hjullager og akslinger er i en slags resonans. Jeg har bare drømt om dette og fått hørt det fra andre, aldri opplevd det selv. Det er denne sonen jeg tror jeg nå har funnet, og den ligger på nøyaktig 142 km/t. Det er vanskelig å forklare, men det er litt som å kjøre moped i dragsuget av en trailer og mopeden kommer seg akkurat over turtallssperren.
Å ha funnet denne hellige hastigheten synes å ha en positiv innvirkning på Golfen.
Mangler og feil ved slutten av turen:
- Ingen dashbordlys
Hva skal man si?
Må bare si noen ord om rushtrafikken i Tyskland. Jeg kjørte gjennom Hamburg klokka halv fire, på denne tiden ville det ha vært full stopp i alle norske byer. Det ble litt uvant for en stakkar som er vant til rushet på elgeseterbrua at rushet i Hamburg gikk over 130 km/t på åttefeltsvei. Det var tettpakket med biler og trailere over alt, det var ikke nok åpning til å putte en potet inn mellom bilene. Alikevell var farten langt over 100 gjennom hele rushet. Pussige greier.
Finnes det virkelig en hellig fart? Isåfall, er det på tide å bli religiøs? Går det virkelig ann å kjøre helt til Geneve og rekke innsjekkinga på hotellet før fem? Følg med i morgen!
Dagen begynte som de fleste andre dager, jeg forsov meg og det regnet. Men greit nok, det var til å leve med. Jeg fikk i meg frokost og sjekka ut av hotellet for å finne Golfen ventende og klar for en ny kjøretur. Før jeg gira ut på E6'en tok jeg en kjap statussjekk på den stakkars bilen.
Mangler og feil ved starten av turen:
- Ingen dashbordlys
- Bremsene vibrerer på lave hastigheter
- Girstanga knirker ved giring
- Lukter brent olje i maskuline hastigheter
- Merkelige lyder overalt
Jeg hadde egentlig gledet med litt til i dag, få sett meg litt i rundt og oppleve ting. Der tok jeg grundig feil gitt, pissregn og tåke absolutt heeele veien, fikk ikke sett en dritt! Så bare veien, å herregud Danmark var kjedelige greier.
Etter å ha passert Kjøbenhavn dukka det opp en vei med 130 grense. Jeg var forberedt på dette og planen var å ta det med ro for å skåne motoren litt. Men jeg måtte jo selvfølgelig teste litt først. Jeg akset bilen fra 80, i 100 begynte de velkjente lydene fra hjullagrene å komme, i 110 begynte rattet å riste, i 120 begynte rattet å VIRKELIG riste, jeg passerte 130 og alt ble bare værre og værre. Men plutselig som ved et trylleslag ble det helt stille og rolig, det virket nesten som om bilen koste seg. En gammel legende sier at alle biler har en slags sone tett oppunder motorhavari der alle hjullager og akslinger er i en slags resonans. Jeg har bare drømt om dette og fått hørt det fra andre, aldri opplevd det selv. Det er denne sonen jeg tror jeg nå har funnet, og den ligger på nøyaktig 142 km/t. Det er vanskelig å forklare, men det er litt som å kjøre moped i dragsuget av en trailer og mopeden kommer seg akkurat over turtallssperren.
Å ha funnet denne hellige hastigheten synes å ha en positiv innvirkning på Golfen.
Mangler og feil ved slutten av turen:
- Ingen dashbordlys
Hva skal man si?
Må bare si noen ord om rushtrafikken i Tyskland. Jeg kjørte gjennom Hamburg klokka halv fire, på denne tiden ville det ha vært full stopp i alle norske byer. Det ble litt uvant for en stakkar som er vant til rushet på elgeseterbrua at rushet i Hamburg gikk over 130 km/t på åttefeltsvei. Det var tettpakket med biler og trailere over alt, det var ikke nok åpning til å putte en potet inn mellom bilene. Alikevell var farten langt over 100 gjennom hele rushet. Pussige greier.
Finnes det virkelig en hellig fart? Isåfall, er det på tide å bli religiøs? Går det virkelig ann å kjøre helt til Geneve og rekke innsjekkinga på hotellet før fem? Følg med i morgen!
mandag 12. januar 2009
Episode 1
Surnadal -> Gøteborg
827 km, ca. 9 timer.
Da har turen begynt! Sitter i skrivende stund på Scandic i Gøteborg og drikker litt pils (les: flere sterkøl). Har kjørt 827 km i dag noe som betyr at det bare er igjen 1773 km til Geneve=) Jeg ligger i hotellsenga og stusser litt på den stakkars bilen min....over Kvikne og gjennom Østerdalen oppførte den seg eksemplarisk. Den sleit seg over vinterveier og kjip asfalt uten et knyst, opp i 80 og ned i 60 konstant, men når den kommer på bare veier og 100 sone....da skal den begynne å sutre. Når jeg passerte Fredrikstad kom det noen høyst suspekte lyder ut av høyre forhjul, en slags knatring. Noe som sjeldent er bra i bilsammenheng, langt mindre når man kjører i 120. Lyden fortsatte ned mot Svinesund før det kom et skikkelig smell, siden har jeg ikke hørt et knyst. Lurer litt på hva det skal bety...
Anywho....det er snart lalletid for støle rygger og oljetørste biler, må opp veldig tidlig i morgen og prøve å komme meg så langt inn i Tyskland som jeg får til, med en obligatorsik stopp i Danmark for å fylle bilen med Sort Gull selvfølgelig=)
Hvor langt går det ann å komme seg inn i Tyskland på en dag? Kommer Golfen til å holde ut autobahn? Hvorfor lagen Golfen suspekte lyder i Fredrikstad?? Følg med i morgen!
827 km, ca. 9 timer.
Da har turen begynt! Sitter i skrivende stund på Scandic i Gøteborg og drikker litt pils (les: flere sterkøl). Har kjørt 827 km i dag noe som betyr at det bare er igjen 1773 km til Geneve=) Jeg ligger i hotellsenga og stusser litt på den stakkars bilen min....over Kvikne og gjennom Østerdalen oppførte den seg eksemplarisk. Den sleit seg over vinterveier og kjip asfalt uten et knyst, opp i 80 og ned i 60 konstant, men når den kommer på bare veier og 100 sone....da skal den begynne å sutre. Når jeg passerte Fredrikstad kom det noen høyst suspekte lyder ut av høyre forhjul, en slags knatring. Noe som sjeldent er bra i bilsammenheng, langt mindre når man kjører i 120. Lyden fortsatte ned mot Svinesund før det kom et skikkelig smell, siden har jeg ikke hørt et knyst. Lurer litt på hva det skal bety...
Anywho....det er snart lalletid for støle rygger og oljetørste biler, må opp veldig tidlig i morgen og prøve å komme meg så langt inn i Tyskland som jeg får til, med en obligatorsik stopp i Danmark for å fylle bilen med Sort Gull selvfølgelig=)
Hvor langt går det ann å komme seg inn i Tyskland på en dag? Kommer Golfen til å holde ut autobahn? Hvorfor lagen Golfen suspekte lyder i Fredrikstad?? Følg med i morgen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
