Go morgen=)
Da har jeg akkurat fått veltet meg ut av sengen denne strålende søndags morgenen, sola skinner og fuglene kvitrer. Morgenkaffen ble inntatt utenomhus i horisontal posisjon. Det meldes om temperaturer over 20 positive med sørøstlig øldrag og testing av nyinnkjøpt grill.
Så hva har skjedd siden sist mon tro? Jo, jeg har fått internett! Modemet har ikke kommet enda da, men det er vistnok på tur. Litt pussig at det skal hentes på den lokale skomakeren, men det er vist normalt at sånne foretninger videreformidler postpakker i frankrike. Uansett så fant jeg et gammelt modem i en skuff som etter litt modifisering fungerte greit nok.
Ellers er jeg ferdig med franskkurset, endelig ferdig med stemte s'er og gurglende konsonanter. Etter to måneder på kurs har jeg lært meg å si at det er en testikkel i suppa, det skal komme godt med tenker jeg.
Jeg har foresten tenkt at jeg skal begynne å trimme litt, det førte til en tur til den lokale intersporten for å kjøpe blades. Umiddelbart etter at jeg fikk skøytene montert nederst på føttene merket jeg at det har vært en stund siden sist jeg har hatt hjul under beina. Det skal også nevnes at virkningsgraden på bremsene ikke er noe å skrive hjem om. Det har fremdeles ikke vært noen ulykke, men ikke bli overasket om du en dag får se denne overskiften i en eller annen avis: "Nordmann forulempet av egne rulleskøyter i frankrike".
Jeg vil også benytte anledningen til å si at jeg kommer en tur til surnadal neste helg, og jeg regner med at jeg er å finne på hotellet.
Neste innlegg kommer så snart det har skjedd noe spennende, ha en fortreffelig god ferie (for dem som er så heldige å ha det, grynt).
søndag 5. april 2009
fredag 20. mars 2009
WWW
Det sies at om du hadde kartlagt alle partiklers hastighet, retning og spinn ved universets opprinnelse, satt disse inn i et gigantisk regnestykke, ville du ha fått et bilde av fremtiden. Du kunne ha spådd dannelsen av nye planeter, destruksjon av gamle og hvordan været blir i morgen (noe som yr.no ikke kan). Du kunnne kanskje til og med ha forklart hvorfor og hvordan biologisk liv oppsto. Noe du ikke kan forklare derimot er når det franske byråkrativeldet har tenkt å gi meg internett...
onsdag 11. mars 2009
Bonjour
Neida, bloggen er ikke død. Jeg har bare ikke fått tid til å skrive noe, men straks jeg får internett skal jeg oppdatere bloggen. Imens kan dere se på bildene jeg har lagt opp, det kommer snart nye bilder da jeg skal på bilmessa i Geneve en av dagene.
Au revoir=)
Au revoir=)
lørdag 14. februar 2009
Episode 7.5
fredag 13. februar 2009
Episode 7
Lever og nyrer.
Jeg hater mandager!
Jeg hater den måten mandager kommer så brått på, slik som en bil kommer brått på en laserkontroll.
Jeg hater den måten mandager aldri helt vil slippe taket, det føles som om du har spist marsipan og tunga sitter fast i ganen.
Aller mest hater jeg mandager på tirsdager.
Dette var en sånn tirsdag. Jeg var trøtt, sulten og uggen i magen av å ha drukket alt for mye espresso. Klokka tikket mot lunchtid og jeg satte meg i min gamle trofaste golf og vendte snuten mot Sveits og resturant nr. 1. Før jeg gikk inn i resturanten stoppet jeg for å kjøpe noen sigaretter i kiosken, dagens tilbud var to 20 pakninger til prisen av en. Dette fikk meg i litt bedre humør, men det snudde seg raskt igjen. Jeg anser det som perfekt normalt å bli stresset av å stå i lunch-kø sammen med 200 sultne franskmenn. Jeg hadde funnet meg et brett og noe bestikk og stilte meg småsvett i køen som krøp frem mot salatbaren og forbi matdisken. Jeg følte at alle så på meg, jeg tror kanskje noen spurte meg om noe på fransk men jeg har allerede låst fast blikket på et fjernt sted. Jeg har slått over i auto. Det eneste som står i hodet på meg er å få mettet urmennesket i meg ved å trappe varmt kjøtt inn i ansiktet. Bak matdisken står det to franske kokker som smiler ufordragelig bredt og lukter svakt av portvin. Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått før jeg våknet til meg selv igjen, men jeg stod plutselig ved disken. Det var min tur. Jeg tok et raskt blikk ned på maten for å se hva jeg hadde å velge imellom. Og hva ser jeg der? Jo, marinert biff, den ser til og med litt godt stekt ut også! Jeg får vann både i munnen og øynene av synet. Jeg begynner å drømme meg litt bort og tenker at etter denne lunchen skal jeg virkelig få gjort noe konstruktivt. Jeg tenker "Jaha ja, men da er alt i orden". Etter noe febrilsk peking og et par "Si vous plait" får jeg lastet over en saftig biff på tallerkenen, jeg fikk naturligvis ikke det tilbehøret jeg hadde lyst på, men jeg følte ikke at det hadde så mye å si eller. Jeg lengtet etter å finne meg en plass å sitte for å sette tennene i biffen. Med det samme jeg plukket opp brettet mitt med den deilige biffen min, så jeg et forseggjort skilt der det sto med sirlig skrift "Slice of beef liver". Akkurat der og akkurat da forsvant det aller siste håpet om at denne dagen kanskje skulle gå litt lettere. Jeg fikk akutte assosiasjoner til den dagen jeg trodde jeg bestilte meg kjøttkaker. Hvor dum går det ann å bli, kjøttkaker i frankrike liksom. Men helt seriøst, hvem faen er det som liker nyrer? Hvem er det som sitter bak kontorpulten, trommer med fingrene og virkelig gleder seg til noen deilige saftige nyrer? Til og med nyrene selv skjønner at de smaker vondt, det er derfor de later som de er kjøttkaker.
Med dette vil jeg gjerne få sparke bein under en urban myte. Frokosten er ikke det viktigste måltidet om dagen! Det er lunchen som danner grunnlaget for resten av dagen, det er lunchen som avgjør hvilket humør og hvor effektiv du er. Unn deg noe godt til lunch, ikke kom stønnende inn på lunchrommet med noen tørre blingser med brunost eller skinke, da kan du likegreit gå hjem først som sist. Om du vil opp og frem i livet, om du vil prestere noe etter klokka 12, da skal du unne deg noe virkelig godt til lunch. Det er ingen skam å komme inn på lunchrommet med en marinert biff med alt av tilbehør, gjerne med et glass vin eller en iskald coronna. Det kan skremme mandagen vekk fra hvilken som helst ukedag.
Ut ifra disse to "insidentene" har jeg sett meg nødt til å utarbeide følgene lunchvettregler.
1. Hør på ryktene. Sier ryktene at de serverer kuhale, er det som oftest riktig.
2. Snakk med de infødde. De sitter ofte inne med mye nyttige lunchkunnskaper.
3. Vær forberedt, franskmenn spiser snegler og frosker.
4. Husk snacks i tilfelle ting skjærer seg.
5. Om ting skjærer seg, husk at du garantert ikke er alene om å kaste mat.
6. Husk! Det er virkelig ingen skam i å snu.
Levern smakte forøvrig dritt.
Jeg hater mandager!
Jeg hater den måten mandager kommer så brått på, slik som en bil kommer brått på en laserkontroll.
Jeg hater den måten mandager aldri helt vil slippe taket, det føles som om du har spist marsipan og tunga sitter fast i ganen.
Aller mest hater jeg mandager på tirsdager.
Dette var en sånn tirsdag. Jeg var trøtt, sulten og uggen i magen av å ha drukket alt for mye espresso. Klokka tikket mot lunchtid og jeg satte meg i min gamle trofaste golf og vendte snuten mot Sveits og resturant nr. 1. Før jeg gikk inn i resturanten stoppet jeg for å kjøpe noen sigaretter i kiosken, dagens tilbud var to 20 pakninger til prisen av en. Dette fikk meg i litt bedre humør, men det snudde seg raskt igjen. Jeg anser det som perfekt normalt å bli stresset av å stå i lunch-kø sammen med 200 sultne franskmenn. Jeg hadde funnet meg et brett og noe bestikk og stilte meg småsvett i køen som krøp frem mot salatbaren og forbi matdisken. Jeg følte at alle så på meg, jeg tror kanskje noen spurte meg om noe på fransk men jeg har allerede låst fast blikket på et fjernt sted. Jeg har slått over i auto. Det eneste som står i hodet på meg er å få mettet urmennesket i meg ved å trappe varmt kjøtt inn i ansiktet. Bak matdisken står det to franske kokker som smiler ufordragelig bredt og lukter svakt av portvin. Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått før jeg våknet til meg selv igjen, men jeg stod plutselig ved disken. Det var min tur. Jeg tok et raskt blikk ned på maten for å se hva jeg hadde å velge imellom. Og hva ser jeg der? Jo, marinert biff, den ser til og med litt godt stekt ut også! Jeg får vann både i munnen og øynene av synet. Jeg begynner å drømme meg litt bort og tenker at etter denne lunchen skal jeg virkelig få gjort noe konstruktivt. Jeg tenker "Jaha ja, men da er alt i orden". Etter noe febrilsk peking og et par "Si vous plait" får jeg lastet over en saftig biff på tallerkenen, jeg fikk naturligvis ikke det tilbehøret jeg hadde lyst på, men jeg følte ikke at det hadde så mye å si eller. Jeg lengtet etter å finne meg en plass å sitte for å sette tennene i biffen. Med det samme jeg plukket opp brettet mitt med den deilige biffen min, så jeg et forseggjort skilt der det sto med sirlig skrift "Slice of beef liver". Akkurat der og akkurat da forsvant det aller siste håpet om at denne dagen kanskje skulle gå litt lettere. Jeg fikk akutte assosiasjoner til den dagen jeg trodde jeg bestilte meg kjøttkaker. Hvor dum går det ann å bli, kjøttkaker i frankrike liksom. Men helt seriøst, hvem faen er det som liker nyrer? Hvem er det som sitter bak kontorpulten, trommer med fingrene og virkelig gleder seg til noen deilige saftige nyrer? Til og med nyrene selv skjønner at de smaker vondt, det er derfor de later som de er kjøttkaker.
Med dette vil jeg gjerne få sparke bein under en urban myte. Frokosten er ikke det viktigste måltidet om dagen! Det er lunchen som danner grunnlaget for resten av dagen, det er lunchen som avgjør hvilket humør og hvor effektiv du er. Unn deg noe godt til lunch, ikke kom stønnende inn på lunchrommet med noen tørre blingser med brunost eller skinke, da kan du likegreit gå hjem først som sist. Om du vil opp og frem i livet, om du vil prestere noe etter klokka 12, da skal du unne deg noe virkelig godt til lunch. Det er ingen skam å komme inn på lunchrommet med en marinert biff med alt av tilbehør, gjerne med et glass vin eller en iskald coronna. Det kan skremme mandagen vekk fra hvilken som helst ukedag.
Ut ifra disse to "insidentene" har jeg sett meg nødt til å utarbeide følgene lunchvettregler.
1. Hør på ryktene. Sier ryktene at de serverer kuhale, er det som oftest riktig.
2. Snakk med de infødde. De sitter ofte inne med mye nyttige lunchkunnskaper.
3. Vær forberedt, franskmenn spiser snegler og frosker.
4. Husk snacks i tilfelle ting skjærer seg.
5. Om ting skjærer seg, husk at du garantert ikke er alene om å kaste mat.
6. Husk! Det er virkelig ingen skam i å snu.
Levern smakte forøvrig dritt.
tirsdag 3. februar 2009
Episode 6
Heisann folkens!
Da vil jeg først av alt beklage at jeg har vært litt sløv på å oppdatere bloggen. Det har vært litt hektisk til tider med tanke på alt som må ordnes, organiseres, administreres, sjekkes og i det hele tatt alt som slutter på -es. Men greit nok, her kommer det nyeste av det nye fra det største landet av alle, utlandet.
Det har skjedd så mye i det siste at det er litt vanskelig å finne en ende å begynne på, men jeg kan vel kanskje nevne at jeg har fått flyttet ut av det koselige hotellet på CERN, der de vasket dassen og skiftet på senga for meg, og inn i et pent-house i Frankrike. Nærmere bestemt Saint-Genis-Poilly. Cirka 80 veslevoksne kvadratmeter med nytt gulv og nymalte vegger. Av inventar kan jeg nevne vaskemaskin, tørketrommel, mikro, komfyr (gass og strøm), 2 stk TV og et top noch HiFi-senter fra tidlig 70-tall ag naturligvis et bidè og en fondy-gryte. Hva skal en bidè egentlig brukes til? Ellers kan det nevnes at møblene er nye (de fleste), og stilen er løst basert på sidene 25 til 246 i IKEA-katalogen. Hele herligheten deler jeg med en stk. trønder, Magnus, som også tar hovedoppgaven sin her.
Men som dere vet skal man ikke skue hårene på katten før man har tatt av seg solbrillene, eller noe i den duren. Med andre ord, det er et par ting med leiligheten som kanskje ikke er som det burde. For det første så er heissjakten vår nærmeste nabo, og i og med at vi bor i førsteetasje så går alle avløpsrørene til alle de 18 leilighetene over oss, i veggene våre. En del merkelige lyder med andre ord. For det andre så har vi en ekstrem variant av jordfeil som fører til at når vi skrur på lyset i gangen skifter TV'n kanal. Dette kan kanskje forklare hvorfor hovedfordelingen nede i kjelleren er nedbrent....hmm...best å ikke tenke for mye på det.
Ellers prøver jeg å venne meg litt til arbeidsrutinene og generelt de franske rutinene. Dette har faktisk ført til at jeg har begynt å like sukker i kaffen, stygg sak. Apropos kaffe....de har en enorm kaffeavdeling i butikkene. De har alle mulige rare sorter som for eksempel blå java håndplukket og finmalt mellom lårene til en 34 årig jomfru og gud vet hva. Men filterkaffe skal de ikke ha! Jeg har prøvd å kjøpt kaffe to ganger, og begge gangene har jeg kommet hjem med noe pulvergreier, hvordan de bruker det er over min forstand. Min beste gjettning er at de sniffer kaffen, noe som kan forklare hvorfor de snakker så nasalt. Derfor har min utkårede fått beskjed om å ta med gul coop når hun kommer på søndag. En liten kaffe-digresjon der altså, over til arbeidsrutinene igjen. Arbeidsdagen min begynner 0830 og slutter 1730 med en time lunch og en hel drøss med kaffepauser. I og med at jeg jobber på den franske siden av CERN, snakker majoriteten her fransk...morsomt. Derfor har jeg fått sponset franskkurs av avdelingssjefen, og svetter meg gjennom 6 timer i uka med gurglende konsonanter.
De franske matbutikkene er litt morsomme. I Norge er det ansett som uhygenisk å ha fugler flyvende rundt i butikken, men her er det ansett som koselig å ha en liten spurvefamilie i brøddisken. De sitter i brødhylla og spiser litt loff før de flyr oppunder taket og driter i ferskvaredisken. Artig liten sak det der. Ellers kan jeg nevne at de egentlig har alt man trenger på en gjennomsnittlig matbutikk. Her kan du finne alt fra vaskemaskiner, stereoanlegg til vin og muggost....mest av det siste egentlig. Gymsokklukta slår imot deg som et slag når man kommer inn i døra, men de veier opp for det med det herlige utvalget av vin, øl og sprit.
Det var det hele jeg hadde anledning til å skrive nå. Det er litt vanskelig å oppdatere bloggen når man ikke har tilgang på internett i kåken. Jeg har bestilt, men det tar litt tid å få flytta papirene gjennom det franske byråkratiet, men det blir til slutt håper jeg. Uansett skal jeg prøve å skjerpe meg på oppdateringen. Sånn helt på tampen vil jeg sende en fiktiv muggost og en flaske vin til onkel Ronald som fyller 50 i morgen!
Da vil jeg først av alt beklage at jeg har vært litt sløv på å oppdatere bloggen. Det har vært litt hektisk til tider med tanke på alt som må ordnes, organiseres, administreres, sjekkes og i det hele tatt alt som slutter på -es. Men greit nok, her kommer det nyeste av det nye fra det største landet av alle, utlandet.
Det har skjedd så mye i det siste at det er litt vanskelig å finne en ende å begynne på, men jeg kan vel kanskje nevne at jeg har fått flyttet ut av det koselige hotellet på CERN, der de vasket dassen og skiftet på senga for meg, og inn i et pent-house i Frankrike. Nærmere bestemt Saint-Genis-Poilly. Cirka 80 veslevoksne kvadratmeter med nytt gulv og nymalte vegger. Av inventar kan jeg nevne vaskemaskin, tørketrommel, mikro, komfyr (gass og strøm), 2 stk TV og et top noch HiFi-senter fra tidlig 70-tall ag naturligvis et bidè og en fondy-gryte. Hva skal en bidè egentlig brukes til? Ellers kan det nevnes at møblene er nye (de fleste), og stilen er løst basert på sidene 25 til 246 i IKEA-katalogen. Hele herligheten deler jeg med en stk. trønder, Magnus, som også tar hovedoppgaven sin her.
Men som dere vet skal man ikke skue hårene på katten før man har tatt av seg solbrillene, eller noe i den duren. Med andre ord, det er et par ting med leiligheten som kanskje ikke er som det burde. For det første så er heissjakten vår nærmeste nabo, og i og med at vi bor i førsteetasje så går alle avløpsrørene til alle de 18 leilighetene over oss, i veggene våre. En del merkelige lyder med andre ord. For det andre så har vi en ekstrem variant av jordfeil som fører til at når vi skrur på lyset i gangen skifter TV'n kanal. Dette kan kanskje forklare hvorfor hovedfordelingen nede i kjelleren er nedbrent....hmm...best å ikke tenke for mye på det.
Ellers prøver jeg å venne meg litt til arbeidsrutinene og generelt de franske rutinene. Dette har faktisk ført til at jeg har begynt å like sukker i kaffen, stygg sak. Apropos kaffe....de har en enorm kaffeavdeling i butikkene. De har alle mulige rare sorter som for eksempel blå java håndplukket og finmalt mellom lårene til en 34 årig jomfru og gud vet hva. Men filterkaffe skal de ikke ha! Jeg har prøvd å kjøpt kaffe to ganger, og begge gangene har jeg kommet hjem med noe pulvergreier, hvordan de bruker det er over min forstand. Min beste gjettning er at de sniffer kaffen, noe som kan forklare hvorfor de snakker så nasalt. Derfor har min utkårede fått beskjed om å ta med gul coop når hun kommer på søndag. En liten kaffe-digresjon der altså, over til arbeidsrutinene igjen. Arbeidsdagen min begynner 0830 og slutter 1730 med en time lunch og en hel drøss med kaffepauser. I og med at jeg jobber på den franske siden av CERN, snakker majoriteten her fransk...morsomt. Derfor har jeg fått sponset franskkurs av avdelingssjefen, og svetter meg gjennom 6 timer i uka med gurglende konsonanter.
De franske matbutikkene er litt morsomme. I Norge er det ansett som uhygenisk å ha fugler flyvende rundt i butikken, men her er det ansett som koselig å ha en liten spurvefamilie i brøddisken. De sitter i brødhylla og spiser litt loff før de flyr oppunder taket og driter i ferskvaredisken. Artig liten sak det der. Ellers kan jeg nevne at de egentlig har alt man trenger på en gjennomsnittlig matbutikk. Her kan du finne alt fra vaskemaskiner, stereoanlegg til vin og muggost....mest av det siste egentlig. Gymsokklukta slår imot deg som et slag når man kommer inn i døra, men de veier opp for det med det herlige utvalget av vin, øl og sprit.
Det var det hele jeg hadde anledning til å skrive nå. Det er litt vanskelig å oppdatere bloggen når man ikke har tilgang på internett i kåken. Jeg har bestilt, men det tar litt tid å få flytta papirene gjennom det franske byråkratiet, men det blir til slutt håper jeg. Uansett skal jeg prøve å skjerpe meg på oppdateringen. Sånn helt på tampen vil jeg sende en fiktiv muggost og en flaske vin til onkel Ronald som fyller 50 i morgen!
tirsdag 20. januar 2009
Episode 5
Første dag ved CERN
En litt forsinket oppdatering på hvordan den første dagen har gått.
POST 1
Første dagen var preget av fullstendig kaos. Først skulle jeg møte opp i resepsjonen på Site De Meyrin, der satt det to franske fruer og la kabal på hver sin mac. "Technical student? what? we know nøffin" var det jeg fikk ut av de. Jeg fikk heldigvis los av noen studenter fra Østerike som var i samme ærend. Jeg kom inn på et kontor og ble plassert i en stol der jeg ble fortalt masse viktig informasjon mens jeg satt og nikket og var enig. Jeg fikk en hel bunke med papirer som skulle fylles ut og signeres før jeg fikk utdelt et kart og et program for dagen.
POST 2
Neste post hadde adresse 864-2-C24 som skulle vise seg å være i Prevessin, Frankrike. Så jeg gikk inn på området igjen for å hente bilen, ble naturligvis stoppet av vakten fordi jeg ikke hadde adgangskort. Hentet bilen og kjørte ut av området (ble stoppet av vakten igjen) og satte kursen mot Site De Prevessin. Kom frem dit og ble nok en gang stoppet av vakten pga. manglende adgangskort. Etter litt om og men fikk jeg endelig kommet meg til riktig bygning og riktig kontor. Der fikk jeg høre at alle departementene på CERN har blitt omstrukturert og at de ikke kunne hjelp meg med noe som helst.
POST 2,5
Siden de ikke viste noe om hvor jeg skulle, ble jeg overlatt til meg selv. Rykk tilbake til start. Så mens jeg gikk bortover gangen på tur ut av bygningen, fikk jeg plutselig se et dørskilt som det sto DR. Alessandro Raimondo på. Dette navnet har jeg sett før et sted tenkte jeg og banket på. Det viste seg at han var sjefen min og hadde ansvaret for meg. Han introduserte meg for resten av avdelingen (bl.a. to nordmenn) og forklarte litt om hva de dreiv på med før han spanderte kaffe (les: espresso) på hele gjengen. Jeg fikk til og med utdelt nøkkelen til kontoret mitt før han sendte meg på rett kurs igjen.
POST 3
For å fortsette registreringen, som egentlig skulle vært gjort i post 2, ble jeg sendt til 112.4.030. Etter litt møysom kartlesing fant jeg ut at det måtte være på Site De Meyrin. Derfor satte jeg meg inn i bilen, kranglet med vakten pga. det adgangskortet jeg fremdeles ikke hadde. Kjørte tilbake gjennom tollen og inn på Meyrin området igjen. Trenger jeg å si at jeg kranglet med vakten? Fra jeg kom inn på området kjørte jeg litt frem og tilbake i ca. 30 min før jeg fant riktig bygning. Det er med andre ord en del bygninger inne på CERN, omtrent 600 for å være litt mer spesifikk. En hyggelig dame fikk registrert meg på domenet og sørget for brukernavn og passord slik at jeg fikk logget på datasystemet deres. Deretter var det noen flere papirer som skulle signeres pluss at jeg fikk kjeft for at jeg ikke allerede har gått gjennom post 4 og 5.
Post 4
Jeg ble sendt til en ny bygning som etter omleggingen ikke hadde noe med meg å gjøre. De sendte meg videre til et annet sted. På dette tidspunktet begynte jeg å bli veldig glad for at jeg hadde bil. Da jeg kom meg til riktig sted tok plutselig en småfrekk franskmann et bilde av meg. Og før jeg viste ordet av det sto jeg der med et adgangskort i hånda. Endelig slutt på problemer i vakta!
Post 5
Jeg måtte opprette en sveitsisk bankkonto for å motta lønn. Så jeg gikk til banken med et ferdigfylt skjema jeg skulle levere. Jeg gikk til skranken der jeg hadde en litt merkelig samtale med bankmannen:
Bankansatt: ”God day sir, how's your day?”
Meg: ”Good enough, how's your's?”
Bankansatt: ”I'm having a terrible day, and it's getting worse...”
Meg: ”uhm...okey...”
Videre fortalte han meg at han bare delte ut penger og for å opprette en konto måtte jeg gå ned i etasjen under. Så jeg tok heisen ned, havnet i arkivene til CERN. Tok heisen opp igjen for så å ta trappa. Der fikk jeg etter en hel del signering, en sveitsisk bankkonto.
Og da var klokka plutselig 1500 og det var på tide med en pust i bakken og en pils=)
En litt forsinket oppdatering på hvordan den første dagen har gått.
POST 1
Første dagen var preget av fullstendig kaos. Først skulle jeg møte opp i resepsjonen på Site De Meyrin, der satt det to franske fruer og la kabal på hver sin mac. "Technical student? what? we know nøffin" var det jeg fikk ut av de. Jeg fikk heldigvis los av noen studenter fra Østerike som var i samme ærend. Jeg kom inn på et kontor og ble plassert i en stol der jeg ble fortalt masse viktig informasjon mens jeg satt og nikket og var enig. Jeg fikk en hel bunke med papirer som skulle fylles ut og signeres før jeg fikk utdelt et kart og et program for dagen.
POST 2
Neste post hadde adresse 864-2-C24 som skulle vise seg å være i Prevessin, Frankrike. Så jeg gikk inn på området igjen for å hente bilen, ble naturligvis stoppet av vakten fordi jeg ikke hadde adgangskort. Hentet bilen og kjørte ut av området (ble stoppet av vakten igjen) og satte kursen mot Site De Prevessin. Kom frem dit og ble nok en gang stoppet av vakten pga. manglende adgangskort. Etter litt om og men fikk jeg endelig kommet meg til riktig bygning og riktig kontor. Der fikk jeg høre at alle departementene på CERN har blitt omstrukturert og at de ikke kunne hjelp meg med noe som helst.
POST 2,5
Siden de ikke viste noe om hvor jeg skulle, ble jeg overlatt til meg selv. Rykk tilbake til start. Så mens jeg gikk bortover gangen på tur ut av bygningen, fikk jeg plutselig se et dørskilt som det sto DR. Alessandro Raimondo på. Dette navnet har jeg sett før et sted tenkte jeg og banket på. Det viste seg at han var sjefen min og hadde ansvaret for meg. Han introduserte meg for resten av avdelingen (bl.a. to nordmenn) og forklarte litt om hva de dreiv på med før han spanderte kaffe (les: espresso) på hele gjengen. Jeg fikk til og med utdelt nøkkelen til kontoret mitt før han sendte meg på rett kurs igjen.
POST 3
For å fortsette registreringen, som egentlig skulle vært gjort i post 2, ble jeg sendt til 112.4.030. Etter litt møysom kartlesing fant jeg ut at det måtte være på Site De Meyrin. Derfor satte jeg meg inn i bilen, kranglet med vakten pga. det adgangskortet jeg fremdeles ikke hadde. Kjørte tilbake gjennom tollen og inn på Meyrin området igjen. Trenger jeg å si at jeg kranglet med vakten? Fra jeg kom inn på området kjørte jeg litt frem og tilbake i ca. 30 min før jeg fant riktig bygning. Det er med andre ord en del bygninger inne på CERN, omtrent 600 for å være litt mer spesifikk. En hyggelig dame fikk registrert meg på domenet og sørget for brukernavn og passord slik at jeg fikk logget på datasystemet deres. Deretter var det noen flere papirer som skulle signeres pluss at jeg fikk kjeft for at jeg ikke allerede har gått gjennom post 4 og 5.
Post 4
Jeg ble sendt til en ny bygning som etter omleggingen ikke hadde noe med meg å gjøre. De sendte meg videre til et annet sted. På dette tidspunktet begynte jeg å bli veldig glad for at jeg hadde bil. Da jeg kom meg til riktig sted tok plutselig en småfrekk franskmann et bilde av meg. Og før jeg viste ordet av det sto jeg der med et adgangskort i hånda. Endelig slutt på problemer i vakta!
Post 5
Jeg måtte opprette en sveitsisk bankkonto for å motta lønn. Så jeg gikk til banken med et ferdigfylt skjema jeg skulle levere. Jeg gikk til skranken der jeg hadde en litt merkelig samtale med bankmannen:
Bankansatt: ”God day sir, how's your day?”
Meg: ”Good enough, how's your's?”
Bankansatt: ”I'm having a terrible day, and it's getting worse...”
Meg: ”uhm...okey...”
Videre fortalte han meg at han bare delte ut penger og for å opprette en konto måtte jeg gå ned i etasjen under. Så jeg tok heisen ned, havnet i arkivene til CERN. Tok heisen opp igjen for så å ta trappa. Der fikk jeg etter en hel del signering, en sveitsisk bankkonto.
Og da var klokka plutselig 1500 og det var på tide med en pust i bakken og en pils=)
mandag 19. januar 2009
Episode 4
Diverse problemer
Skulle prøve å kjøpe meg en middag på en av CERN's resturanter i går kveld. Det foregikk på dette viset:
Servitøren: "Bonjourno blablabla fransk"
Meg: "uhm..."
Servitøren: "fransk igjen"
Meg: "prøvde å lese ett eller annet fra menyen"
Servitøren: "...?"
Meg: "uhm...I'l take whatever those guys ordered"
Og vips var en veldig lite stekt entrecot på tallerkenen, den var faktisk så lite stekt at jeg vil karakterisere den som rå. Bon apetit!
Nok et problem oppstår.
Etter at jeg har sittet ved dataen en stund begynte den å pipe etter strøm. Javel, strøm skal du få tenkte jeg. Det viste seg at det ikke skulle bli så enkelt som jeg trodde. Se bilde:
Måtte faktisk kjøre inn til Genève i ens ærend for å kjøpe et reiseadapter til 60 NOK for å få lov til å legge ferdig kabalen min. Den gikk foresten ikke opp eller.
Og sånn går nå dagainj...
Skulle prøve å kjøpe meg en middag på en av CERN's resturanter i går kveld. Det foregikk på dette viset:
Servitøren: "Bonjourno blablabla fransk"
Meg: "uhm..."
Servitøren: "fransk igjen"
Meg: "prøvde å lese ett eller annet fra menyen"
Servitøren: "...?"
Meg: "uhm...I'l take whatever those guys ordered"
Og vips var en veldig lite stekt entrecot på tallerkenen, den var faktisk så lite stekt at jeg vil karakterisere den som rå. Bon apetit!
Nok et problem oppstår.
Etter at jeg har sittet ved dataen en stund begynte den å pipe etter strøm. Javel, strøm skal du få tenkte jeg. Det viste seg at det ikke skulle bli så enkelt som jeg trodde. Se bilde:
Måtte faktisk kjøre inn til Genève i ens ærend for å kjøpe et reiseadapter til 60 NOK for å få lov til å legge ferdig kabalen min. Den gikk foresten ikke opp eller.
Og sånn går nå dagainj...
Episode 3
Hannover -> C.E.R.N
900 km og ca. 9 timer.
**Beklager at jeg er litt treig til å oppdatere, har ikke hatt internett på et par dager pga. administrative problemer som det så fint heter. Uansett, her kommer episode 3 av den ulidelig spennende serien**
Ligger i skrivende stund i senga på hotellrommet mitt inne på CERN-området. Jeg har summert litt og funnet ut at jeg har sittet i bilen i 27 timer og tilbakelagt 2700 km. Puh...langt. Noe av det mest eksepsjonelle med hele turen er at golfen faktisk bare har brukt en halv liter olje. Jeg tror den kom i godt humør når vi kjørte gjennom fødestedet dens, Tyskland, og at det kanskje er det som gjorde utslaget. Det jeg vet med sikkerhet er at den skal få slappe av med litt rolig bykjøring i de neste dagene kun akkompagnert med høye tilrop til GPS'en.
Litt om dagens etappe da. Tyskland var som i går, kjedelig. Det regnet ikke i dag, hadde det bare vært så vel. Det var full snøstorm, eller, det føltest hvertfall sånn i 140 km/t. Fikk faktisk politiet på slep også. Etter jeg har kjørt 10 mil med politiet på nakken fant jeg det best å stoppe og se om det var noe de ville (litt sent vil noen kanskje si). Jeg blinket meg inn på en rasteplass og fikk stoppet bilen, politiet fulgte etter. Jeg tenkte med det samme "Ånei...håper de ikke skal sjekke dekk og lys på golfen, da blir det dyrt". Men neida, de var så frekke at de rullet sakte fordi meg og vinket til meg. Skulle ha anmeldt de for uaktsomt skremming med resultat i sideventilerte hjertebank.
Sveits, pussig land dere. Knøttlite og uten en flat flekk. Det var bare 40 mil å kjøre fra nord til sør, og på denne lille turen opplevde jeg fem væromslag. Kjørte inn i tuneller med snøstorm i ryggen for så å komme ut igjen på den andre enden under skyfri himmel og sol. Tror du jaggu ikke de skiftet språk etter 20 mil også.
Ellers var det ikke så mye spennende som skjedde annet enn at jeg fikk en liten aha-opplevelse under innkjøringen til Geneve. Jeg hadde akkurat stoppet for å pisse, og mens jeg sto der i en liten stille stund for meg selv, med vinranker så langt øyet kunne se og solnedgangen over alpene, tenkte jeg for meg selv "Jasså, det er her du skal bo". Nå skal det nevnes at det var akkurat det jeg tenkte da jeg kjørte meg vill i Genève ti minutter etterpå også.
Kan virkelig en 92-mod Golf greie seg med bare en halv liter olje på 270 mil? Hva er det politiet i Tyskland driver med? Og hvordan skal man gå frem for å skaffe passfoto i en fansktalende by? FØLG MED I MORGEN!
900 km og ca. 9 timer.
**Beklager at jeg er litt treig til å oppdatere, har ikke hatt internett på et par dager pga. administrative problemer som det så fint heter. Uansett, her kommer episode 3 av den ulidelig spennende serien**
Ligger i skrivende stund i senga på hotellrommet mitt inne på CERN-området. Jeg har summert litt og funnet ut at jeg har sittet i bilen i 27 timer og tilbakelagt 2700 km. Puh...langt. Noe av det mest eksepsjonelle med hele turen er at golfen faktisk bare har brukt en halv liter olje. Jeg tror den kom i godt humør når vi kjørte gjennom fødestedet dens, Tyskland, og at det kanskje er det som gjorde utslaget. Det jeg vet med sikkerhet er at den skal få slappe av med litt rolig bykjøring i de neste dagene kun akkompagnert med høye tilrop til GPS'en.
Litt om dagens etappe da. Tyskland var som i går, kjedelig. Det regnet ikke i dag, hadde det bare vært så vel. Det var full snøstorm, eller, det føltest hvertfall sånn i 140 km/t. Fikk faktisk politiet på slep også. Etter jeg har kjørt 10 mil med politiet på nakken fant jeg det best å stoppe og se om det var noe de ville (litt sent vil noen kanskje si). Jeg blinket meg inn på en rasteplass og fikk stoppet bilen, politiet fulgte etter. Jeg tenkte med det samme "Ånei...håper de ikke skal sjekke dekk og lys på golfen, da blir det dyrt". Men neida, de var så frekke at de rullet sakte fordi meg og vinket til meg. Skulle ha anmeldt de for uaktsomt skremming med resultat i sideventilerte hjertebank.
Sveits, pussig land dere. Knøttlite og uten en flat flekk. Det var bare 40 mil å kjøre fra nord til sør, og på denne lille turen opplevde jeg fem væromslag. Kjørte inn i tuneller med snøstorm i ryggen for så å komme ut igjen på den andre enden under skyfri himmel og sol. Tror du jaggu ikke de skiftet språk etter 20 mil også.
Ellers var det ikke så mye spennende som skjedde annet enn at jeg fikk en liten aha-opplevelse under innkjøringen til Geneve. Jeg hadde akkurat stoppet for å pisse, og mens jeg sto der i en liten stille stund for meg selv, med vinranker så langt øyet kunne se og solnedgangen over alpene, tenkte jeg for meg selv "Jasså, det er her du skal bo". Nå skal det nevnes at det var akkurat det jeg tenkte da jeg kjørte meg vill i Genève ti minutter etterpå også.
Kan virkelig en 92-mod Golf greie seg med bare en halv liter olje på 270 mil? Hva er det politiet i Tyskland driver med? Og hvordan skal man gå frem for å skaffe passfoto i en fansktalende by? FØLG MED I MORGEN!
tirsdag 13. januar 2009
Episode 2
Gøteborg -> Hannover 960 km, ca. 9 timer.
Dagen begynte som de fleste andre dager, jeg forsov meg og det regnet. Men greit nok, det var til å leve med. Jeg fikk i meg frokost og sjekka ut av hotellet for å finne Golfen ventende og klar for en ny kjøretur. Før jeg gira ut på E6'en tok jeg en kjap statussjekk på den stakkars bilen.
Mangler og feil ved starten av turen:
- Ingen dashbordlys
- Bremsene vibrerer på lave hastigheter
- Girstanga knirker ved giring
- Lukter brent olje i maskuline hastigheter
- Merkelige lyder overalt
Jeg hadde egentlig gledet med litt til i dag, få sett meg litt i rundt og oppleve ting. Der tok jeg grundig feil gitt, pissregn og tåke absolutt heeele veien, fikk ikke sett en dritt! Så bare veien, å herregud Danmark var kjedelige greier.
Etter å ha passert Kjøbenhavn dukka det opp en vei med 130 grense. Jeg var forberedt på dette og planen var å ta det med ro for å skåne motoren litt. Men jeg måtte jo selvfølgelig teste litt først. Jeg akset bilen fra 80, i 100 begynte de velkjente lydene fra hjullagrene å komme, i 110 begynte rattet å riste, i 120 begynte rattet å VIRKELIG riste, jeg passerte 130 og alt ble bare værre og værre. Men plutselig som ved et trylleslag ble det helt stille og rolig, det virket nesten som om bilen koste seg. En gammel legende sier at alle biler har en slags sone tett oppunder motorhavari der alle hjullager og akslinger er i en slags resonans. Jeg har bare drømt om dette og fått hørt det fra andre, aldri opplevd det selv. Det er denne sonen jeg tror jeg nå har funnet, og den ligger på nøyaktig 142 km/t. Det er vanskelig å forklare, men det er litt som å kjøre moped i dragsuget av en trailer og mopeden kommer seg akkurat over turtallssperren.
Å ha funnet denne hellige hastigheten synes å ha en positiv innvirkning på Golfen.
Mangler og feil ved slutten av turen:
- Ingen dashbordlys
Hva skal man si?
Må bare si noen ord om rushtrafikken i Tyskland. Jeg kjørte gjennom Hamburg klokka halv fire, på denne tiden ville det ha vært full stopp i alle norske byer. Det ble litt uvant for en stakkar som er vant til rushet på elgeseterbrua at rushet i Hamburg gikk over 130 km/t på åttefeltsvei. Det var tettpakket med biler og trailere over alt, det var ikke nok åpning til å putte en potet inn mellom bilene. Alikevell var farten langt over 100 gjennom hele rushet. Pussige greier.
Finnes det virkelig en hellig fart? Isåfall, er det på tide å bli religiøs? Går det virkelig ann å kjøre helt til Geneve og rekke innsjekkinga på hotellet før fem? Følg med i morgen!
Dagen begynte som de fleste andre dager, jeg forsov meg og det regnet. Men greit nok, det var til å leve med. Jeg fikk i meg frokost og sjekka ut av hotellet for å finne Golfen ventende og klar for en ny kjøretur. Før jeg gira ut på E6'en tok jeg en kjap statussjekk på den stakkars bilen.
Mangler og feil ved starten av turen:
- Ingen dashbordlys
- Bremsene vibrerer på lave hastigheter
- Girstanga knirker ved giring
- Lukter brent olje i maskuline hastigheter
- Merkelige lyder overalt
Jeg hadde egentlig gledet med litt til i dag, få sett meg litt i rundt og oppleve ting. Der tok jeg grundig feil gitt, pissregn og tåke absolutt heeele veien, fikk ikke sett en dritt! Så bare veien, å herregud Danmark var kjedelige greier.
Etter å ha passert Kjøbenhavn dukka det opp en vei med 130 grense. Jeg var forberedt på dette og planen var å ta det med ro for å skåne motoren litt. Men jeg måtte jo selvfølgelig teste litt først. Jeg akset bilen fra 80, i 100 begynte de velkjente lydene fra hjullagrene å komme, i 110 begynte rattet å riste, i 120 begynte rattet å VIRKELIG riste, jeg passerte 130 og alt ble bare værre og værre. Men plutselig som ved et trylleslag ble det helt stille og rolig, det virket nesten som om bilen koste seg. En gammel legende sier at alle biler har en slags sone tett oppunder motorhavari der alle hjullager og akslinger er i en slags resonans. Jeg har bare drømt om dette og fått hørt det fra andre, aldri opplevd det selv. Det er denne sonen jeg tror jeg nå har funnet, og den ligger på nøyaktig 142 km/t. Det er vanskelig å forklare, men det er litt som å kjøre moped i dragsuget av en trailer og mopeden kommer seg akkurat over turtallssperren.
Å ha funnet denne hellige hastigheten synes å ha en positiv innvirkning på Golfen.
Mangler og feil ved slutten av turen:
- Ingen dashbordlys
Hva skal man si?
Må bare si noen ord om rushtrafikken i Tyskland. Jeg kjørte gjennom Hamburg klokka halv fire, på denne tiden ville det ha vært full stopp i alle norske byer. Det ble litt uvant for en stakkar som er vant til rushet på elgeseterbrua at rushet i Hamburg gikk over 130 km/t på åttefeltsvei. Det var tettpakket med biler og trailere over alt, det var ikke nok åpning til å putte en potet inn mellom bilene. Alikevell var farten langt over 100 gjennom hele rushet. Pussige greier.
Finnes det virkelig en hellig fart? Isåfall, er det på tide å bli religiøs? Går det virkelig ann å kjøre helt til Geneve og rekke innsjekkinga på hotellet før fem? Følg med i morgen!
mandag 12. januar 2009
Episode 1
Surnadal -> Gøteborg
827 km, ca. 9 timer.
Da har turen begynt! Sitter i skrivende stund på Scandic i Gøteborg og drikker litt pils (les: flere sterkøl). Har kjørt 827 km i dag noe som betyr at det bare er igjen 1773 km til Geneve=) Jeg ligger i hotellsenga og stusser litt på den stakkars bilen min....over Kvikne og gjennom Østerdalen oppførte den seg eksemplarisk. Den sleit seg over vinterveier og kjip asfalt uten et knyst, opp i 80 og ned i 60 konstant, men når den kommer på bare veier og 100 sone....da skal den begynne å sutre. Når jeg passerte Fredrikstad kom det noen høyst suspekte lyder ut av høyre forhjul, en slags knatring. Noe som sjeldent er bra i bilsammenheng, langt mindre når man kjører i 120. Lyden fortsatte ned mot Svinesund før det kom et skikkelig smell, siden har jeg ikke hørt et knyst. Lurer litt på hva det skal bety...
Anywho....det er snart lalletid for støle rygger og oljetørste biler, må opp veldig tidlig i morgen og prøve å komme meg så langt inn i Tyskland som jeg får til, med en obligatorsik stopp i Danmark for å fylle bilen med Sort Gull selvfølgelig=)
Hvor langt går det ann å komme seg inn i Tyskland på en dag? Kommer Golfen til å holde ut autobahn? Hvorfor lagen Golfen suspekte lyder i Fredrikstad?? Følg med i morgen!
827 km, ca. 9 timer.
Da har turen begynt! Sitter i skrivende stund på Scandic i Gøteborg og drikker litt pils (les: flere sterkøl). Har kjørt 827 km i dag noe som betyr at det bare er igjen 1773 km til Geneve=) Jeg ligger i hotellsenga og stusser litt på den stakkars bilen min....over Kvikne og gjennom Østerdalen oppførte den seg eksemplarisk. Den sleit seg over vinterveier og kjip asfalt uten et knyst, opp i 80 og ned i 60 konstant, men når den kommer på bare veier og 100 sone....da skal den begynne å sutre. Når jeg passerte Fredrikstad kom det noen høyst suspekte lyder ut av høyre forhjul, en slags knatring. Noe som sjeldent er bra i bilsammenheng, langt mindre når man kjører i 120. Lyden fortsatte ned mot Svinesund før det kom et skikkelig smell, siden har jeg ikke hørt et knyst. Lurer litt på hva det skal bety...
Anywho....det er snart lalletid for støle rygger og oljetørste biler, må opp veldig tidlig i morgen og prøve å komme meg så langt inn i Tyskland som jeg får til, med en obligatorsik stopp i Danmark for å fylle bilen med Sort Gull selvfølgelig=)
Hvor langt går det ann å komme seg inn i Tyskland på en dag? Kommer Golfen til å holde ut autobahn? Hvorfor lagen Golfen suspekte lyder i Fredrikstad?? Følg med i morgen!
søndag 28. desember 2008
Prolog
Som mange av dere vet skal jeg jobbe på CERN samtidig som jeg tar hovedprosjektet mitt. Jeg begynner 16. januar og skal i første omgang være der i 9 måneder. For de uinvidde er CERN verdens største laboratorium for kjerne/partikkelfysikk og består hovedsakelig av LHC som er en 27 km lang ring som går gjennom Sveits og Frankrike. Det foregår fire eksperimenter parallelt i ringen; Alice, Atlas, CMS og LHCb. Disse skal finne svar på blant annet hvorfor ting har masse. Jobben min oppi det hele blir å være med på å programere sikkerhetssystemet til akselratorene.
Denne bloggen vil jeg bruke til å fortelle de som gidder å lese den hva jeg driver dagene med i Sveits/Frankrike. Jeg skal prøve å oppdatere den så ofte som jeg kan. Jeg regner med at de første blogginleggene kommer i begynnelsen av januar, siden det er da jeg setter meg inn i min trofaste golf og brummer nedover.
Heihå=)
Denne bloggen vil jeg bruke til å fortelle de som gidder å lese den hva jeg driver dagene med i Sveits/Frankrike. Jeg skal prøve å oppdatere den så ofte som jeg kan. Jeg regner med at de første blogginleggene kommer i begynnelsen av januar, siden det er da jeg setter meg inn i min trofaste golf og brummer nedover.
Heihå=)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
